Damaskuskniver

Kniv i damaskusstål har mange lag

I middelalderen var damaskusstålet ettertraktet, men også fryktet. Smedene i den syriske byen Damaskus var svært hemmelighetsfulle om stålet og smedteknikken de brukte. Resultatet skjulte de derimot ikke – sverdene i damaskusstål viste de gjerne fram.

Ved å smi stål og jern i mange lag kan man kombinere stålets skarphet med jernets seighet. Avslutter man knivsmiingen med etsing, trer det fine damaskusmønsteret fram på overflaten av knivbladet.

Kjente produsenter av damaskuskniver

Japanske kniver med damaskusstål

I Japan finnes det en lang tradisjon for damaskering. Smedene som lagde sverd til samuraiene, brukte teknikken for å øke seigheten – og samtidig gjøre bladene vakre med mønstersveisingen.

Du finner japanske grønnsakshakker og kokkekniver med både høye og smale knivblad i damaskusstål. Disse knivene er så vakre at de helst bør stå framme som en del av kjøkkeninnredningen når de ikke er i bruk.

Slik lages mønsteret på damaskuskniver

For å få fram det såkalte damaskusmønsteret bruker man to ulike stålstykker med forskjellig karboninnhold. Begge metallstykkene varmes opp og smis sammen til ett, som deretter bearbeides for å få fram mønsteret i bladet.

Det myknede metallet strekkes ut, brettes sammen og sveises. Ved å avslutte med en syreetsing kommer den vakre damaskeringen fram. Den første som gjorde dette med kokkekniver, var den japanske knivprodusenten KAI.