Knivstål: en guide til ulike typer

Det finnes hundrevis av forskjellige typer knivstål i kjøkkenkniver, friluftskniver og andre kniver. I denne guiden får du lære mer om knivstålets sammensetning og egenskaper. Vi forklarer ulike begreper som ofte dukker opp i produktbeskrivelser, slik at du enklere kan velge kniven som passer dine behov.

Knivstålets karboninnhold

Karbon er en av de viktigste legeringselementene i knivstål og påvirker stålets hardhet, slitestyrke og skarphet. Mengden karbon i stålet er avgjørende for knivens ytelse. For profesjonelle redskaper, som kniver brukt av kokker eller håndverkere, kan riktig karboninnhold utgjøre en stor forskjell for både levetid og effektivitet.

Stål med høyere karboninnhold er som regel hardere, noe som betyr at de holder en skarp egg lenger. Ulempen er at de også kan bli mer sprø og vanskeligere å slipe.

Stål med lavere karboninnhold er ofte mer seige og mindre utsatt for sprekker, men de mister skarpheten raskere enn stål med høyt karboninnhold. I slike tilfeller kan du trenge å slippe knivene dine oftere.

Karbonstål vs rustfritt stål

Karbonstål består hovedsakelig av jern og karbon, mens rustfritt stål inneholder andre legeringselementer som krom, noe som gir bedre motstand mot rust.

Karbonstål kan være svært skarpt, og slike kokkekniver er høyt verdsatt blant profesjonelle kokker, men de kan ruste hvis de ikke vedlikeholdes riktig. Rustfritt stål er generelt enklere å ta vare på og ruster ikke like lett.

Egenskaper som påvirkes av legeringselementer

Legeringselementer som tilsettes stålet kan endre egenskapene på ulike måter. Når det gjelder knivstål, kan de bidra til økt hardhet, bedre korrosjonsmotstand, høyere slitestyrke og andre nyttige egenskaper.

La oss se nærmere på hvert enkelt element og hvordan det påvirker stålets kvaliteter:

Krom (Cr)

Korrosjonsmotstand: Krom øker stålets evne til å motstå rust. Når innholdet overstiger ca. 12–13 %, regnes stålet ofte som rustfritt.

Hardhet: Krom kan også bidra til å øke stålets hardhet, særlig i kombinasjon med andre legeringselementer.

Mangan (Mn)

Hardhet: Mangan hjelper til med å øke hardheten ved å forbedre herdbarheten.

Styrke: Det kan også øke stålets strekkfasthet.

Molybden (Mo)

Hardhet: Molybden øker hardhet og styrke ved høye temperaturer.

Korrosjonsmotstand: Det forbedrer stålets motstand mot korrosjon, spesielt sammen med krom.

Kisel (Si)

Styrke: Kisel bidrar til å øke stålets styrke og hardhet.

Elastisitet: Det gir bedre elastisitet og motstand mot deformasjon.

Fosfor (P)

Styrke: Fosfor kan gjøre stålet hardere og sterkere.

Sprøhet: For høyt innhold kan imidlertid gjøre stålet sprøtt og redusere bruddstyrken.

Svovel (S)

Bearbeidbarhet: Svovel gjør stålet lettere å bearbeide, kutte og forme.

Sprøhet: Høye nivåer av svovel kan imidlertid føre til at stålet blir sprøtt.

Kobolt (Co)

Hardhet ved høye temperaturer: Kobolt brukes ofte i verktøystål og andre høyytelsesstål for å bevare hardheten når temperaturen stiger.

Magnetiske egenskaper: Kobolt kan påvirke stålets magnetiske egenskaper.

Knivstålets betegnelser

Knivstål	Kort beskrivelse
1.4021 (X20Cr13)	Rustbestandig stål, populært på grunn av høy motstand mot korrosjon.
1.4116 (X50CrMoV15)	Tysk høylegert stål, slitesterkt og rustbestandig. Brukes av kjente europeiske produsenter.
AISI 1095	Rent karbonstål, hardhet 58–60 HRC. Ruster lett. Populært blant knivmakere.
AUS-8	Høylegert stål med høyere karboninnhold rundt 0,75 %.
AUS6M (Type 301, CROMOVA 18)	Høylegert stål fra Aichi. Brukes i Type 301 og Global CROMOVA 18.
13C26 (FC61)	Rent stål fra Sandvik. Hardhet opptil 61 HRC.
CoS	Høykvalitetsstål med mye karbon og kobolt. Hardhet 61–62 HRC.
MBS-26	Japansk stål med høyt karboninnhold fra Masahiro. Ligner på VG-10-stål.
SG-2 (MC63)	Japansk pulvermetallurgisk stål, hardhet 62–64 HRC. Brukes i premium kjøkkenkniver.
VG-10 (CMV60)	Rustbestandig stål, hardhet 60–62 HRC. Populært i japanske kjøkkenkniver.
ZDP-189 (MC66)	Japansk PM-stål fra Hitachi, ekstremt høyt innhold av karbon og krom. Hardhet 65–67 HRC.